Sancte Hallvard. Be for oss innfor Guds Hellige Mor om Nåde og Fred. St. Hallvard er vår Ordens Høye Beskytter.
Vi feirer St Hallvards dagen med hverdagsmesse kl. 12.00 på St. Hallvardsdagen 15. mai i Bragernes kirke! Vi markerer dagen med bl.a. å synge Pollestads St. Hallvardshymne med melodi av Kverno (2017).
St. Hallvardsdag eller Hallsok.
I sin tid var Hallvard den mest feirede av norske helgener og 15. mai var den viktigste helgendagen, senere kom han i skyggen av St. Olav og St. Hans. I gamle tider ble St. Hallvardsdag kalt Hallsok. Hallsok er en forkortelse av ordet Hallvardsvaka. Det har samme opprinnelse som Jonsok (Sankthans) og Olsok (Olavsvaka). Disse dagene eller nettene var våkenetter. Helgene ble feiret hele natten, ofte med bål.
St. Hallvards blir feiret på Hallvards dødsdag 15. mai. Dagen ble helligholdt i hele Norge.
Sagnet om St. Hallvard
St. Hallvard er Oslos skytshelgen men han kom ikke fra Oslo men fra gården Huasby i Lier. Hans merkedag 15. mai feires derfor også i Lier. I følge historien levde Hallvard Vebjørnsson fra 1020 til 1043. Han vokste opp hos rike kristne foreldre på en storgård. Faren hans var en dyktig handelsmann og moren var en frende av Olav den Hellige. Hallvard gikk for å være en vakker, snill og rettferdig ung mann. Han reiste ofte sammen med sin far til Østersjøen for å handle.
En dag Hallvard skulle over Drammensfjorden med båten sin, hørte han hyl og gråt bak seg. En fattig og høygravid trellkvinne kom løpende for livet med tre menn etter seg. Konen tryglet Hallvard om å ta henne med over fjorden.
Kvinnen ble beskyldt for et innbrudd, hun bedyret sin uskyld og ba for seg. Treller hadde på den tiden dårlig rettsvern, så kvinnen var i stor fare. På grunn av sin høye stand skulle Hallvard etter skikken ikke ha brydd seg om denne trellkvinnen. Imidlertid rakte den snille og rettskafne Hallvard kvinnen hånden og hjalp henne om bord i båten. Hallvard grep årene og rodde for begges liv. Forfølgene fant raskt en båt og satte etter mens de ropte til Hallvard at han skulle gi opp kvinnen og overlate henne til dem. De kunne ikke fatte at han risikerte sitt liv og sitt omdømme for en kvinne av laveste byrd. Hallvard nektet iherdig og forsvarte den uskyldige kvinnen. En av forfølgerne grep buen sin og skjøt en dødbringende pil rett i halsen til Hallvard. De tre mennene som nå var mordere, slo i hjel kvinnen og begravde henne i fjæra. Hallvards lik ble bundet fast til en møllestein og ble senket midt i fjorden.
Det var viktig for gjerningsmennene å skjule forbrytelsen.
Det ble lett høyt og lavt etter Hallvard og folk i sognet som hadde funnet båten tom soknet etter Hallvard med vidjekvister. De fant ingen ting, men undret seg stort over at kvistene de brukte ikke visnet, men tvert imot begynte å blomstre.
Etter en stund fløt liket av Hallvard opp til tross for at det fortsatt var festet til møllesteinen. Dette var kraftige tegn på at noe svært spesielt hadde skjedd og sannheten om Hallvards død ble etter hvert kjent.
Hallvard ble gravlagt på gården Husaby og folk som besøkte graven opplevde uvanlige ting. Syke som kom til graven ble helbredet. Folk skjønte at Hallvard var en hellig mann.
St. Hallvard er en æret helgen
St. Hallvard er en av få norske helgener som har overlevd og fortsatt æres. I katolsk tid ble Oslo Domkirke viet til St. Hallvard, det samme ble mange andre kirker. Oslos byvåpen har bilde av St. Hallvard og han pryder også Oslodrakten. Oslo kommune holder fortsatt Hallvard i ære, han pryder brevpapir, det offisielle serviset som brukes ved store anledninger og kommunes biler.
Hallvard var skytshelgen for hele Østlandet og Oslo spesielt han ble også æret i Vest-Sverige og på Island. Hallvard ble en viktig lokal Skandinavisk helgen. I Vestfold var det et en kilde som ble oppkalt etter Hallvard og ved denne ble det reist en Hallvardskirke allerede på 1100-tallet. Det fantes Hallvardskirker flere steder i Norge og Sverige. Etter hvert ble Hallvards levninger gravd opp og flyttet til Oslo.
